Vi lander senere enn beregnet og ber sjåføren om å stanse på veien til Beruwela, slik at vi kan spise et sted. Utenfor hullet i veggen står det tuktuk-er på rekke og rad, og øynene får et sjokk fra den svarte natten under lysrøret. Men der ved bordet med en fargerik voksduk får vi kanskje den beste maten på hele reisen. Daal, den klassiske linsegryten og nybakt roti. Vi byr sjåføren på kaffe, snakker en stund om hvordan landet er forandret siden krigen og kjører deretter videre sørover langs vestkysten.
Våkne i paradiset CocoVilla
Når man har kjørt den siste biten langs gjerdet av bølgepapp og rustne skilt og virkelig tror man har kjørt feil, så kjennes det uvirkelig å åpne døren på morgenen. Har vi drømt, eller har vi kanskje dødd og kommet til paradiset? Vi forlater vårt lille hus til verandaen der andre gjester hilser ved frokostbordet. Miniresorten har bare fem rom, og familiefølelsen er varm, men det er mulig å være alene om man vil det. I hagen er det solsenger, et utendørs treningssenter og en liten bambusdør ned til stranden. Der er det fotballkamp mellom barna i byen, og vi er ensomme turister på stranden og hopper i vannet for å våkne skikkelig. I den minimale resepsjonen er det også en liten butikk med håndverk og flasker med virgin coconut oil – den absolutt beste som gir huden din alt den trenger. Jeg kan ikke motstå å kjøpe med meg en, og vi tar deretter farvel og fortsetter sørover. Vi har en surfelærer som venter på oss.
Med 21 millioner innbyggere på en øy som bare er ca. 40 mil fra nord til sør, forstår man den endeløse rekken av bygninger. Det er ikke mange meter der det ikke står et hus. Det føles likevel ikke som det strimler av folk. Menneskene på Sri Lanka har spredd seg jevnt utover den grønne øya, og de er nysgjerrige, vennlige og hjelpsomme. Vi passerer Galle, som er en av de større stedene på sørsiden av øya, og kommer straks frem til Ahangama.
Surf is up i Ahangama
Det er umulig å motstå Rajihds latter når han møter oss i surfebutikken sin. Eller, surfehytte er nok et bedre navn. Han er 28 år gammel og har bygd opp virksomheten sin med lokale surfere som instruktører. Erfarne elever kan dra ut direkte utenfor butikken, og for de som trenger litt roligere vann kan man gå til stranden ved siden av. En tuktuk fra butikken kan eventuelt kjøre deg til stedet med dagens beste bølger. Rajihd og de andre lærerne er provoserende sterke, og de står i vannet bak oss og skriker «now, four strong paddles» når bølgene kommer. Nå begynner det vanskelige, nemlig å hoppe på bølgen i tide og få tilstrekkelig med fart for å ikke miste den. Etter to timer i vannet, en rekke problemer og noen svært bra bølger får vi en nyåpnet kokosnøtt med sugerør i.
Yoga med jungellyd
I Anhangama ligger det mange hoteller langs stranden, og om man vil møte likesinnede og henge i et miljø med mer kollektiv-følelse, kan man dra til Camp Poe noen hundre meter inn i jungelen. Som en oase midt i det grønne, ligger et lite basseng og en stue der man kan spise, henge, lese og bestille aktiviteter. Rommene er små hytter som ligger rundt omkring, og litt avsides ligger det også en yoga shala, der det gis klasser for to om gangen. Her er jungellyden selvfølgelig inkludert i prisen!
Svensk kaffe på hotellet?
Etter noen dager med kaffe fra Sri Lanka kan man trenge noe litt sterkere. Rajihd skjønner hva vi mener og stopper på Ceylon Sliders, som har både espressomaskin, avocadotoast, roof top yoga og minimalistiske rom med utsikt over bølgene. Det er ikke helt uventet at det er et svensk par som har åpnet dette stedet. Butikken har et godt utvalg av smykker, klær og te, og den har selvfølgelig også vært med i diverse designmagasiner. Hvis man er svensk, kjenner man seg naturligvis hjemme her. Etter en dobbel macchiato er vi klare for reisens siste leksjon.
Togtur tilbake i tiden
For å komme oss opp til Colombo igjen hopper vi på toget. Det er fullt i kupeen, men det er helt greit. Den beste opplevelsen får du av å stå i gangen ved trappene. Det koster 15 kroner per person for å dra til hovedstaden, og det er liten vits i å ha det travelt. Reisen skal ta fire timer, men toget får i blant uforklarlige stopp på enkelte stasjoner. Men hva gjør vel det når man kan møte en australier som har jobbet på hundeherberge og ser to fremmede møtes og deler på et trinn i togvognen. Den filmen er jeg gjerne med i, selv om den er lang.
Fyll kofferten i Colombo
Colombo er kanskje ingen attraksjon i seg selv, men om man har noen timer til overs, er Paradise Road Galleries en fin butikk og restaurant som leder tankene til den gamle kolonialtiden. Her serveres det tradisjonell mat fra Sri Lanka og en kakebuffé, noe som gjør det vanskelig å velge. I butikken er det håndverk, porselen, spa-produkter og krydder man kan ta med seg hjem. Jeg pakker ned så mye curry og Ceylon-kanel som kofferten tåler, så jeg kan gjenoppleve paradiset så ofte som mulig når jeg er hjemme igjen.
